aberrasjon
Norsk
[rediger]
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: aberrasjon – leksikonoppføring |
Substantiv
[rediger]aberrasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- avvik, avvikelse
- (astronomi) avvik i en stjernes avbildede posisjon relativ til dens sanne posisjon.
- (optikk) avbildningsfeil i linser og speil.
- (biologi) endring i et kromosom mens celledeling pågår.
Etymologi
[rediger]- Fra latin aberrātiō («lindring, avvikelse») [1], fra aberrō («gå unna/bort, gå vill»), fra ab («bort») + errō («vandre/gå»)[2].
- Se aberrate.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein aberrasjon | aberrasjonen | aberrasjonar | aberrasjonane | (nynorsk) |
| en aberrasjon | aberrasjonen | aberrasjoner | aberrasjonene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]avvik
|
|
astronomi
|
optikk
|
|
Referanser
[rediger]- «aberrasjon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «aberrasjon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).