gull
Utseende
Norsk
Substantiv
gull n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (grunnstoff, utellelig) Edelt metall, grunnstoff med kjemisk symbol Au
- Nå er den som gullet.
Ren som gull jeg også blir [...]– «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
- Nå er den som gullet.
Etymologi
Fra norrønt gull, fra urgermansk *gulþą, fra urindoeuropeisk *ǵʰel- («gul, å skinne, å glimre»).
Uttale
Grammatikk
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) gull | gullet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk
Oversettelser
edelt metall
Engelsk
Substantiv
gull (flertall: gulls)