øyeblikk

øye +‎ blikk; from Middle Low German ôgenblik; compare with German Augenblick and Danish øjeblik.

øyeblikk n (definite singular øyeblikket, indefinite plural øyeblikk, definite plural øyeblikka or øyeblikkene)

1. a moment, blink of an eye (short but unspecified period of time)

• øyeblikkelig

• augeblikk, augneblikk (Nynorsk)
• augeblink, augneblink (Nynorsk)
• augeblunk, augneblunk (Nynorsk)

• “øyeblikk” in The Bokmål Dictionary.