Fiji

Republikken Fijiøyene
Republic of the Fiji Islands Matanitu Tu-Vaka-i-koya ko Viti
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Rerevaka na Kalou ka Doka na Tui (Frykt gud og beær dronningen)
Innbyggernavn		Fijianer, fijiansk‌‌‌
Grunnlagt		1970
Hovedstad		Suva
Tidssone		UTC+12
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 156 18 274 kvadratkilometer[1] 0 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 161 905 502[2] (2017)
Bef.tetthet		49,55 innb./kvadratkilometer
HDI		0,730 (2021)
Styreform		Demokratisk republikk
President		Wiliame Katonivere
Statsminister		Sitiveni Rabuka
Offisielle språk		Engelsk, fijiansk og hindustani
Uavhengighet fra		Storbritannia 10. oktober 1970
Valuta		Fijiansk dollar (FJD)
Nasjonaldag		10. oktober
Nasjonalsang		God Bless Fiji
ISO 3166-kode		FJ
Toppnivådomene		.fj
Landskode for telefon		+679
Landskode for mobilnett		542
Fiji på Commons

Fiji, offisielt Republikken Fijiøyene, er en øystat i Stillehavet, øst for Vanuatu, vest for Tonga og sør for Tuvalu. Fiji ligger 2000 km nord for New Zealand. Fiji er en øystat bestående av 332 øyer; 110 av disse er permanent bebodd. Landet er en republikk med 936 375 innbyggere (2023)

Landet dekker en flate på 18 333 km².^[3]

Fiji er ei gruppe vulkanske øyer omgitt av koraller. Øygruppa består av 332 øyer hvorav 110 er befolket. I tillegg består øygruppen av om lag 500 mindre holmer.

De to største og viktigste øyene er Viti Levu og Vanua Levu. Hovedstaden Suva ligger på Viti Levu der omtrent tre fjerdedeler av befolkningen bor. Andre viktige byer er Labasa, Lautoka, Nadi og Savusavu. Øyene er fjellrike, og den høyeste toppen heter Tomanivi, den ligger på Viti Levu og rekker 1 324 moh.

Fiji er den mest folkerike av småstatene i Stillehavet. Beregnet folkemengde for 2013 var 859 200.^[3]

Befolkningsveksten var mellom 1990 og 1995 på 1,6 %.

Folketellingen i 2007 viste at 56,8 % av innbyggerne var fijianere og 37,5 % indere.^[4]

De melanesiske fijianerne er den opprinnelige befolkningen. Inderne består av flere grupper som i hovedsak er etterkommere av kontraktsarbeidere som var importert fra India mellom 1879 og 1916 for å arbeide på sukkerplantasjer. Ved folketellingen i 1966 utgjorde inderne et flertall på 50,5 %.^[4] Andelen indere har i nyere tid sunket, dels grunnet høyere fødselsrate blant melanesierne, dels grunnet utvandring.

Ved folketellingen i 2007 var 64,4 % kristne, 27,9 % hinduer, 6,3 % muslimer og 0,3 % sikher.^[5]

Blant de kristne var det flest metodister. I alt 34,6 % av befolkningen tilhørte dette kirkesamfunnet. 9,1 % var katolikker, 5,7 % tilhørte Assembly of God og 3,9 % var sjuendedagsadventister.^[5]

Utdypende artikkel: Fijis historie

De første innbyggerne på Fiji kom fra Sørøst-Asia lenge før øyene ble oppdaget av europeiske oppdagere på 1700-tallet. Øyene ble en britisk koloni i 1874. I 1970 ble Fiji uavhengig, men det demokratiske styret har siden blitt avbrutt av flere militærkupp.

Fijis statsoverhode er presidenten som er valgt av Parlamentet i en treårs-periode, før den nye grunnloven i 2013^[6] ble presidenten valgt av Stammerådet. Presidenten har for det meste kun en seremoniell rolle, basert på det britiske systemet. Den utøvende makt ligger hos regjeringen, og statsministeren er utpekt av presidenten, men må ha støtte fra Parlamentet. Fijis parlament består av ett kammer. Før den nye grunnloven i 2013 hadde parlamentet tre kamre, Representantenes hus og Senatet.

Utdypende artikler: Fijis divisjoner og Fijis provinser

Fiji er inndelt i fire deler (områder) som igjen er delt opp i provinser. Områdene har liten makt og er mer som en samling av provinser. Øya Rotuma som ligger 465 kilometer nord for Viti Levu har indre selvstyre, men blir offisielt regnet som en del av det østre området av statistiske hensyn. Kommuner har blitt opprettet rundt Suva, Lautoka og ni andre landsbyer med byråd og borgermester.

Fijis forsvar er organisert i Republic of Fiji Military Forces (RFMF) og har landstyrker og marinestyrker. Forsvarssjefen er brigader Mosese Tikoitoga.

Militærtjeneste er frivillig, og man kan verve seg fra 18 års alder. Av befolkningen i 2006 estimeres 163 960 menn å være egnet til militærtjeneste. I budsjettåret 2002 brukte Fiji 2,2% av bruttonasjonalprodukt på forsvar.^[7] Forsvarsutgiftene beløp seg i 2014 til 101 millioner fijidollar, mot 107 millioner i 2013 og 113 millioner i 2012.^[8]

Fra 1980-tallet har det gjentatte ganger vært militær innblanding i politikken, med tre statskupp, det siste i 2006.^[9]

RMF består av hærstyrker med 3200 mann per 2014 og en liten sjøforsvarskomponent med en styrke på 300. Sjøforsvarsenehet hadde i 2014 fem patruljefartøyer, er ansvarlig for å patruljere landets økonomiske sone og har redningsoppgaver. Per 2014 hadde ikke RFMF luftkapasitet.^[8]

Styrker fra Fiji har deltatt i internasjonale fredsbevarende operasjoner i og utenfor FN-regi. I 2014 deltok Fiji med en infanteribataljon til Multinational Force and Observers i Egypt og en til UNDOF mellom Syria og Israel, en sikkerhetsstyrke til UNAMI i Irak (168 mann) og med fire mann til UNMISS i Sør-Sudan.^[8]

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	3,10 mrd US$		2006, UN Statistics
BNP (vekst)	3,4 %		2006, UN Statistics
Industriproduksjon	-24,7 %		2006, UN Statistics
Konsumpriser	2,75 %		2006, UN Statistics
Arbeidsløshet	5,0 %		1995, UN Statistics
Handelsbalanse	-0,44 mrd US$		2006, UN Statistics
Betalingsbalanse 1996	0,01 mrd US$		1996, WTO Trade Profiles
BNP per innb	3.620 US$		2005, UN Statistics

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Levuka historiske havneby

• Jernbane på Fiji

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Fiji – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Fiji / Viti – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

http://www.fijistiftelsen.no

• (no) Statistikk og andre data om Fiji i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• Fiji Government Online Arkivert 8. desember 2020 hos Wayback Machine. – Fijis offisielle internettside
• Fiji på Traveljournals.net
• Fijimuseum Arkivert 26. mars 2020 hos Wayback Machine.